Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

løfte 2

verb

Opphav

norrønt lypta; beslektet med luft og loft

Betydning og bruk

  1. heve opp fra underlaget;
    Eksempel
    • løfte opp en stein;
    • heisekrana løfter flere tonn
  2. heve til et høyere åndelig nivå
    Eksempel
    • løfte elevene ut av uvitenheten

Faste uttrykk

  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • løfte blikket
    • se opp
      • hun løftet blikket og så seg rundt
    • se stort på noe;
      ha et videre perspektiv
      • nå er det viktig å løfte blikket og se framover
  • løfte glasset
    skåle
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
  • løfte pekefingeren
    irettesette
  • løfte seg selv etter håret
    (prøve å) gjøre noe som er umulig
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘virksom, handlende’, av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • aktive lagsfolk;
    • aktive og passive medlemmer;
    • en aktiv idrettsutøver;
    • en aktiv vulkan;
    • i aktiv tjeneste;
    • gjøre en aktiv innsats;
    • spille en aktiv rolle;
    • aktiv på sosiale medier;
    • politisk aktiv;
    • fysisk aktiv;
    • seksuelt aktiv
    • brukt som adverb:
      • delta aktivt;
      • ta aktivt del i;
      • arbeide aktivt for noe;
      • bidra aktivt
    • brukt som substantiv:
      • både de aktive og lederne bodde på hotell
  2. om verb: som uttrykker en handling eller en tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
    Eksempel
    • verb med aktiv betydning;
    • aktiv form av verbet;
    • aktive og passive setninger

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til en person som er håpløst syk og selv ønsker å dø
    • gi en pasient aktiv dødhjelp
  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd

ørkesløs, ørkeslaus

adjektiv

Opphav

av samme opprinnelse som II yrke, egentlig ‘uten yrke’

Betydning og bruk

  1. som ikke gjør noe nyttig;
    slapp, passiv
    Eksempel
    • ørkesløse dagdrivere
  2. unyttig, hensiktsløs, meningsløs
    Eksempel
    • ørkesløse spekulasjoner

limbo 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Betydning og bruk

  1. i teologi: oppholdssted for avdøde som uforskyldt er forhindret i å komme til himmelen;
    mellomtilstand
  2. tom, passiv, usikker (og gledeløs) tilstand
    Eksempel
    • et følelsesmessig limbo;
    • i politisk limbo etter valget

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

genus verbi

Betydning og bruk

(latin) hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium;
Se: genus

ikke løfte en finger

Betydning og bruk

være passiv;
Eksempel
  • her kan du slappe av og ikke løfte en finger

sitte på rumpa

Betydning og bruk

også: være passiv;
Se: rumpe

dages

verb

Opphav

passiv av dage

Betydning og bruk

  1. bli dag;
    Eksempel
    • det dages i øst
  2. i overført betydning: gå bedre;
    Eksempel
    • dages det

Nynorskordboka 35 oppslagsord

passivt ordforråd

Tyding og bruk

ord ein skjønar, men ikkje bruker;

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi

genus verbi

Tyding og bruk

kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium;
Sjå: genus

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

limbo 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Tyding og bruk

  1. i teologi: stad for avlidne som utan eiga skuld er hindra i å kome til himmelen;
    overgangstilstand
  2. tom, passiv (og gledelaus) stode
    Døme
    • vere i eit limbo

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (a)st til stamma av eit verb, til dømes synast av syne og slåst av slå;

st-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

passiv (1 som ein får med å leggje -(a)st til stamma av eit verb;
jamfør st-verb og s-passiv

ikkje lyfte ein finger

Tyding og bruk

halde seg heilt passiv;
Sjå: finger, lyfte
Døme
  • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka