Avansert søk

133 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Betydning og bruk

  1. uttales som s foran i, y, æ, ø og med få unntak foran e og som k foran a, o, u og foran konsonant, unntatt h
    Eksempel
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Eksempel
    • lav c;
    • høy c;
    • trestrøken c
  3. merke på at noe kommer som nummer tre
    Eksempel
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • han fikk karakteren C

c 3

symbol

Betydning og bruk

symbol for centi-, for eksempel i cl og cm

Giss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;
Sjå: bokstav

enharmoniske toner

Betydning og bruk

toner med samme tonehøyde som blir skrevet ulikt, for eksempel hiss og c;
jamfør hiss;

keiserens nye klær

Betydning og bruk

bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen);
Sjå: keiser

liten bokstav

Betydning og bruk

bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
til forskjell fra stor bokstav;

stokkmaur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor rødbrun maur som lever i gamle stubber og trestammer og i hustømmer, hestemaur, Camponotus herculaneus og C. ligniperdus

toneart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • C-dur er en toneart

a-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • konsert i a-moll

Nynorskordboka 67 oppslagsord

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Tyding og bruk

  1. uttala som s føre i, y, æ, ø og med få unntak føre e, som k føre a, o og u og føre konsonant, unnateke h
    Døme
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Døme
    • høg c;
    • låg c;
    • trestroken c
  3. merke på at noko kjem som nummer tre
    Døme
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skal frå A til F)
    Døme
    • han fekk karakteren C

c 3

symbol

Tyding og bruk

symbol for centi-;
til dømes i cl og cm

giss-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Giss-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav

liten bokstav

Tyding og bruk

bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
til skilnad frå stor bokstav;
Sjå: bokstav, liten

einharmoniske tonar

Tyding og bruk

tonar med same tonehøgd som blir skrivne ulikt, til dømes hiss og c;
jamfør hiss (1;

kart 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; frå gresk khartes ‘papir’

Tyding og bruk

  1. grafisk framstilling av ein del av jordyta (eller stjernehimmelen)
    Døme
    • geologisk kart;
    • eit kart over Hardangervidda;
    • lese kart;
    • teikne kart
  2. Døme
    • kva står på kartet i dag?

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikkje med terrenget
    teorien stemmer ikkje med røynda
  • setje noko på kartet
    gjere noko synleg og kjent
    • eit flott arrangement som set kommunen på kartet

karbon 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

karboˊn

Opphav

av latin carbo ‘kol’

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 6, som finst fritt i naturen;
kjemisk symbol C

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter