Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ør 1, øyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eyrr, av aur

Betydning og bruk

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

øre 3

øra

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ør

Tyding og bruk

  1. bli ør og tumlen;
    Døme
    • øre i hovudet;
    • mange ører når dei kjem til vêrs
  2. gå som i søvne;
  3. tale i ørska;
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. skandinavisk mynteining verd ¹⁄₁₀₀ krone
    Døme
    • det kosta ei krone og femti øre;
    • siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi;
    • ikkje ein (eit) øre – ikkje noko, ingenting;
    • han åtte ikkje ein (eit) øre;
    • han stod der utan ein (eit) øre – heilt pengelens;
    • det er ikkje verdt fem øre – ikkje nokon ting
  2. før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark
  3. før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige

Faste uttrykk

  • på øren el. øret
    i uttrykk
    nøyaktig
    • det stemmer på øren (øret)
Artikkelside