Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

ætt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt femininum; beslektet med eie (2

Betydning og bruk

Artikkelside

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. arkaiserende eller i dialekt: himmelretning;
    egentlig om ⅛ av horisonten
  2. gruppe på åtte runer, dvs. ⅓ av den eldre runerekken
Artikkelside

ætte

verb

Opphav

av ætt (1 jamfør norrøntættaðr ‘av den og den ætt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ætte fra Harald Hårfagre
Artikkelside

levittisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder levittene og Levis ætt
Artikkelside

hallingætt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ætt (1 fra Hallingdal
Eksempel
  • være av hallingætt
Artikkelside

kongeætt, kongsætt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør ætt (1

Betydning og bruk

slekt til en konge;
Eksempel
  • den gamle, norske kongeætta
Artikkelside

jotunætt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: ætt (1 av jotner
Artikkelside

høyættet, høgætta, høgættet, høyætta

adjektiv

Betydning og bruk

av høy, fornem ætt (1
Artikkelside

høvdingætt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ætt (1 som har fostret høvdinger
Eksempel
  • de kom fra gammel høvdingætt
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

ætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt (átt); samanheng med eige (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på alle dei som er (eller reknar seg å vere) etterkomarar etter ein og same person;
    òg: familie
    Døme
    • han skjemmer ikkje ætta;
    • same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
    • han var av dei gjævaste ættene i landet;
    • samle heile ætta;
    • dei var i ætt – av same ætt;
    • han var i ætt med grannen – av same ætt som grannen
  2. Døme
    • den unge ætta som no veks opp
    • vind og vêr frå ein viss kant;
      vêr av eit visst slag;
      luft
      • det er ingen varme i ætta – vinden bles ikkje frå ein slik kant at det er varmt;
      • det er så kald (ei) ætt i dag
  4. gruppe på åtte runer, det vil seie ⅓ av den eldre runerekkja

Faste uttrykk

  • miste ætta
    bli ættvill
Artikkelside

ætte

ætta

verb

Opphav

av ætt; jamfør ætta

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
    • ætte frå dei gamle gudane
  2. ha opphavet sitt frå, stamme frå
    • han ætta frå ein stad langt nord i landet

Faste uttrykk

  • ætte frå
    vere etterkomar av, nedstamme frå
Artikkelside

morsætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ætt på morssida;
Artikkelside

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand
Artikkelside

hallingætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ætt (1) frå Hallingdal
Døme
  • vere av hallingætt
Artikkelside

elde 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eldi; av ale (2

Tyding og bruk

  2. avkom, ungar, yngel
  3. Døme
    • vere av dårleg elde
Artikkelside

kongevørdnad, kongevyrdnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rang som konge
Døme
  • kongevørdnaden gjekk frå far til son i same ætt
Artikkelside

kongeætt, kongsætt

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ætt

Tyding og bruk

slekt til ein konge;
Døme
  • den gamle, norske kongeætta
Artikkelside

jotunætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: ætt (1) av jotnar
Artikkelside

stambok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. register over husdyr med oppgåver over ætt, avdrått osv. til rettleiing i avlsarbeidet
  2. poesialbum
Artikkelside
Side 1 av 5