Bokmålsordboka
høvdingætt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høvdingætt | høvdingætten | høvdingætter | høvdingættene |
| hunkjønn | ei/en høvdingætt | høvdingætta | ||
Betydning og bruk
ætt (1 som har fostret høvdinger
Eksempel
- de kom fra gammel høvdingætt