Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
194 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
verd
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verden
Artikkelside
verd
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
verdt
Betydning og bruk
pengeverdi
Eksempel
en eiendom uten
verd
indre, iboende verdi
Eksempel
menneske
verd
;
opplysninger av stort
verd
;
la noe stå ved sitt
verd
–
la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det
Artikkelside
Nynorskordboka
192
oppslagsord
verd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verǫld
av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘alder’
;
eigenleg
‘menneske-, tidsalder’
Tyding og bruk
kosmos
,
univers
;
allheim
Døme
verda skal gå under
;
det finst verder bortanfor vår verd
særleg
i bunden form
eintal
: jorda;
jamfør
jord
(1)
;
jordkula;
jamfør
jordkule
Døme
alle land i verda
;
folk frå heile verda
;
frå alle kantar av verda
ved uventa møte mellom folk:
verda er ikkje stor!
eg gjer det ikkje for alt i verda
–
ikkje for nokon pris
område utanfor heimstaden, det store utland
dra, reise ut i verda
;
den store, vide verda
stivna
genitiv
:
til verdsens ende
del av jorda
den tredje verda
–
u-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika
;
den frie verda
–
landa med demokratisk styreform
i spørjande utrop:
kva i all verda er det du gjer?
alle menneske
Døme
ei heil verd ynskjer fred
;
ei heil verd i sorg
særleg
i bunden form
eintal
: tilværet, livet
Døme
draumeverd
;
dyreverd
;
forretningsverd
;
setje barn til verda
;
kome seg fram i verda
;
ikkje greie alt her i verda
;
ta verda som ho kjem
;
trekkje seg attende frå verda
–
isolere seg
;
få ei sak ut av verda
;
leve i to ulike verder
–
ha ulike livsformer
;
som å kome til ei anna verd
i nektande utrop:
selje garden? – Aldri i verda!
tid
(
1
I)
Døme
før i verda
Faste uttrykk
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
den gamle verda
Asia, Europa og Nord-Afrika
den nye verda
Amerika og Australia
forlate verda
døy
forsake denne verda
gje avkall på det verdslege livet
kome til verda
bli fødd
Artikkelside
verd
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
verð, verde
samanheng
med
,
norrønt
virði, verdi
av
,
lågtysk
werdie
;
av
verd
(
4
IV)
Tyding og bruk
den eigenskapen at noko gjeld for så
eller
så mykje i handel, omsetnad
eller
byte
;
pris
(
1
I)
, pengar
Døme
huset stig i
verd
;
kontante pengar og andre verd
meir
eller
mindre nyttig, viktig
eller
verknadsfull eigenskap ved noko
Døme
eit tiltak av stort verd
;
ei prøve utan
verd
;
ha lite verd som prov
;
dei ævelege verda i livet
;
åndelege verd
;
ha musikalsk, litterær verd
i
fagmål
: storleik uttrykt i eit visst tal
Døme
note
verd
;
tal
verd
;
rekne med negative verd
Artikkelside
bestå
verb
Vis bøying
Uttale
beståˊ
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få godkjent resultat på
;
stå
(
3
III
, 14)
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
bestå eksamen
;
du bestod prøva med glans
brukt som substantiv:
få bestått på oppgåva
halde ut
;
halde seg
;
stå ved lag
;
eksistere
,
overleve
Døme
så lenge verda består
;
eit arbeid som vil bestå lenge
brukt som adjektiv:
det beståande samfunnet
;
forsvare det beståande systemet
Faste uttrykk
bestå av
vere samansett av
vatn består av hydrogen og oksygen
;
styret består hovudsakleg av kvinner
bestå i
liggje i, gå ut på
taktikken består i å handle varsamt
;
utfordringa består i å føreslå gode løysingar
beståande av
som er sett saman av
universitetet, beståande av fire fakultet
;
ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
beryll
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: to slipte
brilleglas
i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren
eller
vernar auga
Døme
eit par briller
;
bruke briller
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i
overført tyding
: synsvinkel som ein ser ei sak frå
Døme
sjå verda gjennom andre sine briller
;
bli kjent med fortida gjennom moderne briller
;
studere kunst med politiske briller
Artikkelside
ranke
6
VI
ranka
verb
Vis bøying
Uttale
rænˋgke
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
plassere på
rankingliste
;
rangere
Døme
ho er ranka som nummer ein i verda
Artikkelside
Vesten
substantiv
tags.prop
Tyding og bruk
den vestlege delen av verda
;
vest
(
2
II
, 2)
Døme
i Vesten er det marknadsøkonomi
Faste uttrykk
Det ville vesten
særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve);
jamfør
villvest
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
metafysikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
,
av
gresk
, opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk
;
jamfør
meta-
Tyding og bruk
lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
livsfjern spekulasjon
Artikkelside
orient
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
oriens
, av
oriri
‘stå opp’
Tyding og bruk
del av himmelen der sola står opp
;
aust
(
1
I
, 1)
i
bunden form
eintal: den austlege delen av verda
;
Austen
;
jamfør
Oksidenten
Døme
frukt, silke og krydder frå Orienten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100