Avansert søk

194 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verd 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

verd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av verdt

Betydning og bruk

  1. pengeverdi
    Eksempel
    • en eiendom uten verd
  2. indre, iboende verdi
    Eksempel
    • menneskeverd;
    • opplysninger av stort verd;
    • la noe stå ved sitt verdla det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det

Nynorskordboka 192 oppslagsord

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’; eigenleg ‘menneske-, tidsalder’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verda skal gå under;
    • det finst verder bortanfor vår verd
  2. særleg i bunden form eintal: jorda; jamfør jord (1);
    jordkula; jamfør jordkule
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda
    • ved uventa møte mellom folk:
      • verda er ikkje stor!
      • eg gjer det ikkje for alt i verdaikkje for nokon pris
    • område utanfor heimstaden, det store utland
      • dra, reise ut i verda;
      • den store, vide verda
    • stivna genitiv:
      • til verdsens ende
    • del av jorda
      • den tredje verdau-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdalanda med demokratisk styreform
    • i spørjande utrop:
      • kva i all verda er det du gjer?
  3. alle menneske
    Døme
    • ei heil verd ynskjer fred;
    • ei heil verd i sorg
  4. særleg i bunden form eintal: tilværet, livet
    Døme
    • draumeverd;
    • dyreverd;
    • forretningsverd;
    • setje barn til verda;
    • kome seg fram i verda;
    • ikkje greie alt her i verda;
    • ta verda som ho kjem;
    • trekkje seg attende frå verdaisolere seg;
    • få ei sak ut av verda;
    • leve i to ulike verderha ulike livsformer;
    • som å kome til ei anna verd
    • i nektande utrop:
      • selje garden? – Aldri i verda!
  5. Døme
    • før i verda

Faste uttrykk

  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
  • den gamle verda
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verda
    Amerika og Australia
  • forlate verda
    døy
  • forsake denne verda
    gje avkall på det verdslege livet
  • kome til verda
    bli fødd

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde samanheng med, norrønt virði, verdi av, lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. meir eller mindre nyttig, viktig eller verknadsfull eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha musikalsk, litterær verd
  3. i fagmål: storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • noteverd;
    • talverd;
    • rekne med negative verd

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller

ranke 6

ranka

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Døme
  • ho er ranka som nummer ein i verda

Vesten

substantiv tags.prop

Tyding og bruk

  1. den vestlege delen av verda;
    Døme
    • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle tingallting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av gresk , opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
  3. livsfjern spekulasjon

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Tyding og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bunden form eintal: den austlege delen av verda;
    Austen;
    jamfør Oksidenten
    Døme
    • frukt, silke og krydder frå Orienten