Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængi n

Betydning og bruk

kahytt akterut på jekt og lignende

revansjere

verb

Opphav

fra fransk av re- og venger ‘hevne’

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    hevne seg, få revansj

Nynorskordboka 45 oppslagsord

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    òg overf: ta makta frå (nokon)
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon

venge 1, vengje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av veng

Tyding og bruk

  1. særleg som sisteledd: dyr, insekt med store venger
    Døme
    • skinnvenge;
    • årevenge

pegasus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

fabeldyr i form av ein hest med venger, brukt som symbol for diktekunst og diktarinspirasjon

pingvin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk pingouin, frå engelsk penguin

Tyding og bruk

symjefugl med luffeliknande venger og oppreist gonge av ordenen Sphenisciformes

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammalhøgtysk isarnovogel, samanheng med tysk Eisen ‘jern’; jamfør isenkram

Tyding og bruk

grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb;
Alcedo atthis

lerkefalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor rovfugl med smale venger som flyg raskt;
Falco subbuteo

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

målar 2

substantiv hankjønn

Opphav

av måle (1

Tyding og bruk

  1. person som måler noko
  2. apparat til å måle med
    Døme
    • lese av målaren
  3. sommarfugl i familien Geometridae med slank kropp og store, breie og tynne venger;
    jamfør frostmålar