Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

velkommen 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av velkommen (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli mottatt med et hjertelig velkommen

velkommen 2

adjektiv

Uttale

i bet. 2 velˋkommen

Betydning og bruk

  1. som en gjerne ser hos seg
    Eksempel
    • dere er velkommen eller velkomne til en enkel middag;
    • små og store er velkommen;
    • kjenne seg velkommen;
    • ønske velkommen (til bords)
    • som hilsningsord:
      • velkommen hit!
      • hjertelig velkommen!
  2. Eksempel
    • en velkommen fridag;
    • en velkommen reform;
    • et velkomment hjelpemiddel

motta

verb

Opphav

av mot (3

Betydning og bruk

  1. få, bli overrakt;
    akseptere, ta imot
    Eksempel
    • motta belønning;
    • vi mottok brevet i går;
    • hun ville ikke motta betaling;
    • nyheten ble mottatt med sorg
    • brukt som adjektiv
      • over 30 mottatte klager
  2. møte og ta imot;
    hilse velkommen
    Eksempel
    • motta gjester;
    • vi ble mottatt på stasjonen av venner og kjente;
    • flyktningene ble godt mottatt
  3. omtale og vurdere noe som blir lansert, publisert eller lignende
    Eksempel
    • filmen ble godt mottatt

initiativ

substantiv intetkjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
    Eksempel
    • festen kom i stand på hennes initiativ;
    • dette er et initiativ som ønskes velkommen
  2. vilje eller evne til å komme i gang med noe;
    tiltaksevne
    Eksempel
    • ikke eie initiativ
  3. i jus: rett til å komme med lovforslag

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspillet
    • lagene skiftet på å ha initiativet
  • på eget initiativ
    ut fra egen vilje;
    uten å bli bedt
  • ta initiativet
    prøve å få i gang noe
    • han tok initiativet selv;
    • byråden bør ta et initiativ for å få det til

nittiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 90. årsdag for noens fødsel
    Eksempel
    • feire nittiårsdag;
    • fornye sertifikatet på 90-årsdagen
  2. 90. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • nittiårsdag for slutten på første verdenskrig;
    • 90-årsdagen for stiftelsen av foreningen
  3. feiring av nittiårsdag;
    Eksempel
    • ønske velkommen til nittiårsdag;
    • spille på fele i 90-årsdagen

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag

til gårds

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjestene kom til gårds;
  • velkommen til gårds!

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Betydning og bruk

  1. brukt som flertall til liten:
    Eksempel
    • små avlinger;
    • rive noe i små biter;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • skoleklassene var små;
    • små gaver;
    • ha små tanker om en
    • smålig
      • store menn kan være små i mange ting
    • dårlig, skral
      • leve i små kår;
      • små utsikter til bedring;
      • det er smått med bær i år;
      • se smått ut
  2. motsatt stor;
    brukt kollektivt
    Eksempel
    • poteten er små i år;
    • små sild;
    • smått korn
  3. som substantiv:
    Eksempel
    • kona skal ha småbarn;
    • store og små er velkommenvoksne og barn;
    • de små i samfunnetde uten innflytelse;
    • drive i det småi liten målestokk
  4. som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd;
    • smått om sennlitt etter litt ; se senn;
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i smått
    i små porsjoner
  • med smått og stort
    alt i alt, med barn og voksne

inn i folden

Betydning og bruk

inn i en gruppe eller et interessefellesskap;
Se: fold
Eksempel
  • bli presset inn i folden;
  • falle inn i den borgerlige folden;
  • bli ønsket velkommen inn i folden

Nynorskordboka 2 oppslagsord

velkomen 1, velkommen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av velkomen (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli helsa med eit hjarteleg velkomen

velkomen 2, velkommen 2

adjektiv

Opphav

norrønt velkominn

Tyding og bruk

  1. som ein gjerne ser hos seg
    Døme
    • ynskje nokon velkomen;
    • alle er velkomne
  2. Døme
    • ei velkomen melding