Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. vere borte;
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
    • det vantar ikkje på åtvaringar

vante 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vant (2 og vott

Tyding og bruk

(finger)vott

mangle 1

mangla

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Tyding og bruk

  1. vere utan, ikkje ha, vante, sakne
    Døme
    • mangle pengar;
    • mangle retningssans
    • brukt som adjektiv:
      • det kjem av manglande vilje
  2. vere borte, ikkje finnast, skorte
    Døme
    • det manglar ein skrue i motoren;
    • det manglar ikkje på hjartelag
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • det manglar henne ingen ting

Faste uttrykk

  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; truleg samanheng med fem

Tyding og bruk

  1. kvar av dei fem rørlege lemene på handa
    Døme
    • fryse på fingrane;
    • knipse med fingrane
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Døme
    • strikk fingeren ferdig og fell av

Faste uttrykk

  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • få fingrane i
    få tak i
  • få ut fingeren
    kome i gang;
    få opp farten
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • ha grøne fingrar
    vere flink med plantestell
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • halde fingrane av fatet
    halde seg unna
  • ikkje leggje fingrane imellom
    ikkje vere nådig
    • dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • kunne på fingrane
    meistre på rams;
    kunne utanåt
  • setje fingeren på
    peike på, stanse ved (for å kritisere)
    • her var det lite å setje fingeren på
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
  • telje på fingrane
    • telje ved hjelp av fingrane
    • vege att og fram, vere uviss
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)

vott

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫttr; truleg samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. plagg for hand, oftast med eitt rom for tommelen og eitt for dei andre fingrane;
    jamfør vante
    Døme
    • bladvott;
    • fingervott;
    • lovott;
    • selbuvott;
    • strikke vottar
  2. viljelaus, usjølvstendig person;
    Døme
    • han er ingen vott

vant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vante noko;

van-

prefiks

Opphav

norrønt van- av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (2

Tyding og bruk

prefiks (1) til substantiv, adjektiv og verb: manglande, dårleg;
til dømes i vanhelse og vantrivast

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta av; gammalengelsk scort ‘kort’, eigenleg ‘avskore’

Tyding og bruk

bli for lite (av eit forråd eller opplag);
ikkje ha;
Døme
  • det skortar korkje på vått eller tørt;
  • skorte på vitet

reste

resta

verb

Opphav

frå tysk av rest

Tyding og bruk

Døme
  • ingenting restar;
  • det restar oss to sauer