Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom
Eksempel
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner;
  • vaner og æser

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

ved nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, jamfør kaos; laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass
  5. Eksempel
    • trå på gassen

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir, uvisst opphav

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den fremste gudeslekta;
jamfør van (1

vanmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter lavtysk; av van-

Betydning og bruk

vankundig

adjektiv

Uttale

også vankunˊdi

Opphav

norrønt vankunnigr; se van-

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;

vantreven

adjektiv

Opphav

se van-; treven egentlig perfektum partisipp av trives

Betydning og bruk

Eksempel
  • vantrevne trær

vante 2

verb

Opphav

norrønt vanta; beslektet med van-

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vantet ikke på advarsler

vantakk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

se van-

Betydning og bruk

dårlig, liten takk

Nynorskordboka 52 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; same opphav som von (4

Tyding og bruk

ved nederlandske namn: frå (2
Døme
  • Ludwig van Beethoven

abstinens

substantiv hankjønn

Uttale

abstinenˊs

Opphav

av latin abstinentia

Tyding og bruk

  1. fråhald frå tobakk, alkohol og liknande
  2. reaksjon på avhold frå rusmiddel ein er avhengig av
    Døme
    • ha symptom på abstinens
  3. i overført tyding: kjensle av sakn etter noko ein er van med
    Døme
    • han fekk abstinensar da sommarjobben var over

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje full gass
  5. Døme
    • trø inn gassen

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i

ikkje kunne med

Tyding og bruk

ikkje forstå seg på;
ikkje vere van med;
Sjå: kunne, med
Døme
  • eg kan ikkje med sånne appar

kurtisere

kurtisera

verb

Opphav

fransk , av cour; jamfør kur (2

Tyding og bruk

  1. vise romantisk eller seksuell merksemd til ein annan person;
    Døme
    • kurtisere de unge mennene;
    • ho var van med å bli kurtisert
  2. vere smigrande;
    Døme
    • partiet kurtiserer dei unge veljarane

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan komme kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan komme inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

mor sine kjøtkaker

Tyding og bruk

den maten ein er van med å få heime;
heimlege tilhøve;
Sjå: kjøtkake
Døme
  • lengte heim til mor sine kjøtkaker