Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

  1. bli våken
    Eksempel
    • våkne tidlig om morgenen;
    • våkne ved den minste lyd
    • bli fullt bevisst
      • våkne av narkosen
  2. begynne å gjøre seg gjeldende;
    livne til
    Eksempel
    • lærelysten våknet i henne;
    • nå må folket våkne!reise seg til handling;
    • om våren våkner naturen til nytt liv
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en våknende interesse for noe;
      • en våknende samvittighet

Nynorskordboka 14 oppslagsord

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken, bli ved fullt medvit
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen
  2. livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen til nytt liv;
    • ei vaknande kjensle av ansvar
  3. gjere seg gjeldande, reise seg til kamp
    Døme
    • no må målfolket vakne!

tre–fire

Tyding og bruk

Sjå: fire, tre
  1. tre til fire
    Døme
    • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
    • det er tre–fire varmegrader ute
  2. nokre få
    Døme
    • har du ein tre–fire minutt?
    • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    • med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    • i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak

nattetime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid om natta
Døme
  • i seine nattetimar;
  • ein sein nattetime vakna han av bråk utanfor

just som

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samtidig med noko anna;
    idet (1), akkurat da
    Døme
    • tanken dukka opp just som ho hadde vakna
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning;
    som om, liksom
    Døme
    • han sprang så fort at det var just som han flaug

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    døy, omkome
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    setje i verk;
    realisere ein plan
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs

til live

Tyding og bruk

til ein aktiv og levande tilstand;
Sjå: liv
Døme
  • vekkja verkstaden til live att;
  • aksjonen vakna til live;
  • la draumen kome til live

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meirhan er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som ersåleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som varførre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet?kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over ossno har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i dethar noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til?godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er:fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inneer mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)

blåmåndag

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk blauer Montag ‘blå måndag’, etter farga som vart brukt i kyrkjene måndagen i fasteveka

Tyding og bruk

  1. måndag etter fastelavnssøndag
  2. dag etter ein rangel
  3. dag da ein angrar på noko ein har gjort eller vore med på;
    tid da vonde, uynskte konsekvensar av tidlegare sigrar eller suksessar melder seg
    Døme
    • politikarane vakna til ein økonomisk blåmåndag