Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

propyleum

substantiv intetkjønn

Uttale

propyleˊum

Opphav

av gresk pro- og pyle ‘port’

Betydning og bruk

praktport til tempel eller palass
Artikkelside

apogeum

substantiv intetkjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘fra’ og ge ‘jord’

Betydning og bruk

i astronomi: det punktet i banen (1 til månen eller en satellitt (1) som ligger lengst fra jorda;
til forskjell fra perigeum
Artikkelside

omtrent

adverb

Opphav

av lavtysk um(me)trent, av trent ‘omkrets, grense’

Betydning og bruk

  1. om lag;
    cirka
    Eksempel
    • omtrent 30 deltakere
  2. nesten
    Eksempel
    • være omtrent ferdig
Artikkelside

omsider

adverb

Opphav

norrønt um síðir; sisteleddet sammenheng med sist (3

Betydning og bruk

til slutt;
endelig
Eksempel
  • omsider fikk de etablert seg
Artikkelside

omframt, omfram

preposisjon

Opphav

norrønt um fram ‘fram, framom, meir’

Betydning og bruk

  1. i tillegg til;
    Eksempel
    • ha kosten omframt lønnen
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, uvanlig
    Eksempel
    • hun var omframt vakker
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    hulter til bulter;
    sammenblandet
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    brukt med trykk på ‘om’: være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; beslektet med middel- og mid-

Betydning og bruk

  1. på et sted som er avgrenset på to eller flere sider;
    jamfør imellom
    Eksempel
    • sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen;
    • her var det ikke langt mellom gode rasteplasser;
    • Finse ligger mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
    Eksempel
    • mellom jul og nyttår;
    • spise mellom målene;
    • kom mellom sju og halv åtte;
    • det er lenge mellom hver gang jeg er der
  3. i intervallet som er avgrenset av to størrelser
    Eksempel
    • et tall mellom to og ti;
    • barna var mellom tre og elleve år
  4. i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
    Eksempel
    • mellom oss sagt;
    • dette får bli mellom oss;
    • er det noe mellom dem?
    • krig mellom to stater
  5. brukt for å kontrastere to størrelser
    Eksempel
    • ha valget mellom to onder;
    • forholdet mellom kropp og sinn;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, sammen med
    Eksempel
    • være mellom venner

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

lyceum

substantiv intetkjønn

Uttale

lyseˊum

Opphav

gjennom latin; fra gresk Lykeion, Aristoteles’ filosofiskole utenfor Aten

Betydning og bruk

videregående skole, særlig i Frankrike
Eksempel
  • lyceet i Rouen
Artikkelside

museum

substantiv intetkjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitenskapelig eller kulturhistorisk interesse
Eksempel
  • teknisk museum;
  • liker du å gå i museer?
Artikkelside

mausoleum

substantiv intetkjønn

Uttale

mæusoleˊum

Opphav

av latin mausoleum; etter navnet til den greske kong Mausolos, død 353 f.Kr.

Betydning og bruk

monumentalt gravmæle
Eksempel
  • det kongelige mausoleet på Akershus festning
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

omfram 1

adjektiv

Opphav

norrønt um fram ‘fram, framom, meir’

Tyding og bruk

betre enn andre;
framifrå, utifrå
Døme
  • ein omfram kar
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

omtrent

adverb

Opphav

av lågtysk um(me)trent, av trent ‘grense, omkrins’

Tyding og bruk

  1. om lag;
    cirka
    Døme
    • omtrent 30 deltakarar
  2. nesten
    Døme
    • vere omtrent ferdig
Artikkelside

omsider

adverb

Opphav

norrønt um síðir; sisteleddet samanheng med sist (3

Tyding og bruk

til slutt;
endeleg
Døme
  • omsider kom bussen
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

lyceum

substantiv inkjekjønn

Uttale

lyseˊum

Opphav

gjennom latin; frå gresk Lykeion, namn på filosofskulen til Aristoteles utanfor Aten

Tyding og bruk

vidaregåande skule, særleg i Frankrike
Døme
  • lyceet i Rouen
Artikkelside

propyleum

substantiv inkjekjønn

Uttale

propyleˊum

Opphav

av gresk pro- og pyle ‘port’

Tyding og bruk

praktport til tempel eller palass
Artikkelside

museum

substantiv inkjekjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitskapleg eller kulturhistorisk interesse
Døme
  • teknisk museum;
  • gå i museum
Artikkelside

mausoleum

substantiv inkjekjønn

Uttale

mæusoleˊum

Opphav

av latin mausoleum; etter namnet til den greske kong Mausolos, død 353 f.Kr.

Tyding og bruk

monumentalt gravmæle
Døme
  • ein minneseremoni utanfor mausoleet
Artikkelside

apogeum

substantiv inkjekjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘frå’ og ge ‘jord’

Tyding og bruk

i astronomi: det punktet i bana (1 til månen eller ein satellitt som ligg lengst frå jorda;
til skilnad frå perigeum
Artikkelside
Side 1 av 2