Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

tygge 2

verb

Opphav

norrønt tyggja, tyggva

Betydning og bruk

knuse med tennene, presse sammen med gjentatte tyggebevegelser;
bevege kjevene fra hverandre og sammen flere ganger
Eksempel
  • tygge maten godt;
  • tygge tyggegummi, skrå;
  • tygge på noeogså i overført betydning: tenke over, overveie;
  • der fikk du noe å tyggetenke på, bite i

Faste uttrykk

  • se ut som en er tygd og spyttet ut igjen
    se svært medtatt ut

tygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tygge (2

Betydning og bruk

i bestemt form: spøkefullt eller vulgært: munn, munnparti
Eksempel
  • få et slag, få seg en på tygga

mør

adjektiv

Opphav

norrønt meyrr

Betydning og bruk

  1. om matvare: myk og lett å skjære eller tygge, ikke seig eller hard
    Eksempel
    • mørt kjøtt;
    • koke potetene til de blir møre
  2. Eksempel
    • jeg var mør i kroppen etter den lange fjellturen

maule

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; beslektet med mule (1 og mumle

Betydning og bruk

  1. tygge lenge på tørr mat
    Eksempel
    • maule brød
  2. spise bare én slags mat uten det som hører til
    Eksempel
    • maule pålegg;
    • maule kjøtt

kokablad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blad av kokabusk
Eksempel
  • tygge kokablader

knurpe

verb

Betydning og bruk

tygge hørlig
Eksempel
  • hestene knurpet havre

knaske

verb

Opphav

av knase

Betydning og bruk

tygge hørlig
Eksempel
  • knaske nøtter;
  • knaske på et eple

kjake

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kake; samme opprinnelse som lavtysk kuwen ‘tygge’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være rød i kjakene

jorte

verb

Opphav

norrønt jórtra

Betydning og bruk

gulpe opp og tygge føde flere ganger;
Eksempel
  • krøtterne lå og jortet

pappmasjé, pappmasje

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet av fransk av macher ‘tygge’

Betydning og bruk

stoff framstilt av papirmasse som kan formes til gjenstander