Bokmålsordboka
tygge 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tygge | tyggen | tygger | tyggene |
hunkjønn | ei/en tygge | tygga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tygge | tyggen | tygger | tyggene |
hunkjønn | ei/en tygge | tygga |