Bokmålsordboka
tygge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tygge | tyggen | tygger | tyggene |
| hunkjønn | ei/en tygge | tygga | ||
Opphav
av tygge (2Betydning og bruk
i bestemt form: spøkefullt eller vulgært: munn, munnparti
Eksempel
- få et slag, få seg en på tygga