Bokmålsordboka
knurpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knurpe | knurper | knurpa | har knurpa | knurp! |
| knurpet | har knurpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knurpa + substantiv | knurpa + substantiv | den/det knurpa + substantiv | knurpa + substantiv | knurpende |
| knurpet + substantiv | knurpet + substantiv | den/det knurpede + substantiv | knurpede + substantiv | |
| den/det knurpete + substantiv | knurpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tygge hørlig
Eksempel
- hestene knurpet havre