Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

hurtigmat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk fast food

Tyding og bruk

varm mat som blir laga til på kort tid
Døme
  • ty til hurtigmat på veg heim frå jobb
Artikkelside

øyrevarmar, øyrevermar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(strikka) breitt band til å ha rundt hovudet eller bøygd metallband med rundvorne klaffar av ty i endane til å spenne over hovudet for å verne øyra mot kulde
Artikkelside

ylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lode eller ullvore lag på ty;
Artikkelside

vyrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki ‘gjerning’

Tyding og bruk

emne, råstoff til å lage noko av, til dømes tømmer til eit hus, ty til klede og så vidare;
Døme
  • byggjevyrke;
  • trevyrke;
  • på sløyden måtte vi betale vyrket sjølve;
  • vyrke til ein benk
Artikkelside

vrimaskin, vridemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maskin til å klemme ut vatn or nyvaska ty
Artikkelside

vindtøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tettvove, vindtett ty
Artikkelside

veveri

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

fabrikk(avdeling) som lagar stoff, ty
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. få renning (varp) og innslag (veft) i ein vev (1, 1) til å slyngje seg saman til ty
    Døme
    • sitje og veve;
    • veve ull – veve med ull som materiale;
    • veve golvteppe
  2. refleksivt: flette, vase i hop
    Døme
    • taumen vov seg inn i krattet
    • i overført tyding:
      • veve seg inn i eit tankespinn
  3. nedsetjande: prate tull, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie
Artikkelside

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside

utslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slå (2 og ut

Tyding og bruk

  1. rørsle (til side), svinging
    Døme
    • pendelen, visaren gjer utslag;
    • hopparen hadde eit utslag etter nedslaget – skar ut med skia
  2. Døme
    • det har vore små utslag på børsen, i kursane
  3. Døme
    • patriotismen gjev seg mange utslag;
    • lønsauken gjev seg utslag i høgare prisar;
    • drapet var eit utslag av sjalusi;
    • gjere utslaget – etter ty.: vere avgjerande;
    • det var innlegget hans som gjorde utslaget
  4. Døme
    • få utslag i ansiktet
Artikkelside
Side 2 av 4