Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 144 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykke (1

Betydning og bruk

støt, hard medfart (ofte uttalt trøkk)
Eksempel
  • få en trykk midt i fjeset;
  • livet kan gi en mange trykk(er)

trykk 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Druck

Betydning og bruk

Eksempel
  • boka gikk i trykken før jul

trykk 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter tysk Druck

Betydning og bruk

trykte bokstaver
Eksempel
  • ha vansker med å lese fin(t) trykk;
  • komme på trykk

trykk 4

substantiv intetkjønn

Opphav

betydning 2 etter engelsk stress, betydning 3 og 4 etter tysk Druck

Betydning og bruk

  1. det å trykke, press (2
    Eksempel
    • trykket mot underlaget;
    • håndtrykk;
    • høyt, lavt trykkkraftig, svakt press;
    • akseltrykk, lufttrykk, væsketrykk
  2. framheving av stavelse ved fonetiske midler, aksent
    Eksempel
    • trykket ligger oftest på første stavelse i norske ord
  3. mindre trykt skrift;
    jamfør særtrykk

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveldkjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa tryktelå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    særl i overført betydning: bifalle (noe, noen) sterkt

trykke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som trykke (1

Betydning og bruk

  1. framstille tekst og bilder på papir i mange eksemplarer ved hjelp av trykkpresse eller lignende
    Eksempel
    • trykke aviser og bøker;
    • trykke opp boka på nytt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. påføre mønster, bilde ved en viss prosess
    Eksempel
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykte bokstaver
    oftest: håndskrevne bokstaver utformet som trykte

bruddbelastning, brottbelastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trykk som skal til for å forårsake brudd i et materiale

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

booster

substantiv hankjønn

Uttale

buˊster

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. maskin som forsterker eller regulerer trykk eller spenning;
  2. dose med påfyll av vaksine for å forsterke effekten

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde