Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
terge
terga
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
tergen
‘rive i, tirre’
;
samanheng
med
tirre
Tyding og bruk
erte
Døme
ho kan terge på seg ein stein
eggje opp, tirre
Døme
terge ein hane
småkjekle
Artikkelside
pore
2
II
pora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
purre
‘pirke’
Tyding og bruk
pirke sund
;
rote
erte, terge
Artikkelside
irre
irra
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
erren, irren
‘gjere, vere vreid’
Tyding og bruk
terge
,
erte
Artikkelside
ame
2
II
ama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ama, amast
;
samanheng
med
amper
Tyding og bruk
gni
,
gnage
;
irritere
drive, skunde (på)
;
mase
skunde, røyne seg
Faste uttrykk
ame seg til
lage seg til, terge, erte
Artikkelside
elke
elka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
alke
(
4
IV)
Tyding og bruk
egle
;
terge
Døme
elke seg inn på ein
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
vrengje seg
vri seg til sides; oftast overf:
tverke
(
2
II)
, vere vrangvillig
Artikkelside
vrengje seg inn på ein
Tyding og bruk
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
;
Sjå:
vrengje
Artikkelside
keike
keika
verb
Vis bøying
Opphav
av
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bøye bakover eller til sida
Døme
keike hovudet
vrikke
(2)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
keike foten
terge, plage folk med motseiing
og liknande
;
krangle, trasse
Faste uttrykk
keike seg
bøye seg bakover
Artikkelside
ame seg til
Tyding og bruk
lage seg til, terge, erte
;
Sjå:
ame
Artikkelside
erte på seg stein
Tyding og bruk
om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
;
Sjå:
stein
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100