Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

terge

terga

verb

Opphav

lågtysk tergen ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho kan terge på seg ein stein
  2. eggje opp, tirre
    Døme
    • terge ein hane
  3. småkjekle

pore 2

pora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør dansk purre ‘pirke’

Tyding og bruk

  1. pirke sund;
    rote
  2. erte, terge

irre

irra

verb

Opphav

av lågtysk erren, irren ‘gjere, vere vreid’

Tyding og bruk

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  1. drive, skunde (på);
  2. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte

elke

elka

verb

Opphav

samanheng med alke (4

Tyding og bruk

Døme
  • elke seg inn på ein

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje augavende det kvite i auga ut;
    • renge andletetgjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig

vrengje seg inn på ein

Tyding og bruk

egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge;
Sjå: vrengje

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover

ame seg til

Tyding og bruk

lage seg til, terge, erte;
Sjå: ame

erte på seg stein

Tyding og bruk

om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst;
Sjå: stein