Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste
    fungere (som), gjere nytte (som)
    • ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
    • bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
  • stå i tenest hos
    ha plass, tilsetjing hos (nokon)
Artikkelside

tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. jamfør trutt
    Døme
    • tru tenarar;
    • lang og tru tenest;
    • vere tru mot ektemaken, partiet, ideala
    • i ettersett stilling
      • vere nokon tru;
      • tradisjonen tru opna dei med ein song
  2. Døme
    • ein tru kopi
Artikkelside

gjere teneste

Tyding og bruk

fungere (som), gjere nytte (som);
Sjå: teneste
Døme
  • ein krakk måtte gjere tenest som talarstol;
  • bussen var gammal og hadde gjort tenest lenge nok
Artikkelside

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. det å fungere;
    utføring (av arbeid), verksemd, gjerning;
    Døme
    • hjartefunksjon;
    • funksjonen som formann;
    • stillinga, anlegget har fleire funksjonar;
    • ha ein funksjon – fylle eit behov;
    • vere i funksjon – sjå fungere;
    • anlegget er ute av funksjon
  2. i matematikk: det at ein variabel storleik er avhengig av ein annan

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke
  • vere ein funksjon av
    òg overf: skje som følgje av, rette seg etter
Artikkelside