Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

sone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘belte’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område, belte (4) med særmerkte tilhøve eller føresegner
    Døme
    • atomfri sone;
    • nøytral sone;
    • jorda er delt inn i den varme sona, dei tempererte sonene og dei kalde sonene
  2. Døme
    • Noreg ligg i sona med mellomeuropeisk tid
  3. i overført tyding: som etterledd i sms der førsteleddet syner kva saksområde det gjeld

randsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

område langs, omkring eller i utkanten av noko;
jamfør sone (1
Døme
  • i randsona for villreinområdet

landsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

til 2001: sentralt fengsel for lovbrytarar som skulle sone minst seks månader

idøme, idømme

idøma, idømma

verb

Tyding og bruk

døme (nokon) til
Døme
  • idøme nokon ei bot på 5000 kr
  • brukt som adjektiv:
    • sone ei idømd straff

korgball

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk basketball; tyding 2 etter nederlandsk korfbal

Tyding og bruk

  1. lagspel med blanda lag der bana er delt inn i to soner, og målet er ei korg på ein stake plassert midt i kvar sone

kontrollsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sone (1, 1) der noko blir kontrollert
Døme
  • kontrollsona på flyplassen

eldgjeving, eldgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje eld (3);
Døme
  • sone for fri eldgjeving

kontaminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein må unngå kontaminering mellom rein og skiten sone

atomfri sone

Tyding og bruk

sone eller område der det er forbode å plassere atomvåpen;
Sjå: atomfri