Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd, brøde
  2. Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

jamfør -son , som er obligatorisk i historiske navn som Haraldsson og andre
  1. barn av hankjønn i forhold til foreldrene
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
    • om Jesus:
      • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. mann i forhold til det sted han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folketen folkets mann

Faste uttrykk

  • være sønn av far sin, sin far
    ligne far sin

Nynorskordboka 36 oppslagsord

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. avkom, barn av hankjønn, motsett dotter
    Døme
    • dei har ein son og to døtrer;
    • han er sonen til, åt ein vegarbeidar og ei vaskekone
    • Jesus
      • Faderen, Sonen og Den heilage ande
  2. mann i høve til det miljøet og den staden han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne opphavet

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

brorson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

son til bror;

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘den som tek førsteplassen’

Tyding og bruk

  1. son til (regjerande) monark;
    ikkje-regjerande mannleg medlem av eit kongehus
    Døme
    • prinsen av Danmark
  2. mannleg medlem av eit fyrstehus i ein mindre stat eller delstat
    Døme
    • prins Albert av Monaco

metronym

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til mora og ordet for son eller dotter, som i Ivar Elison og Klara Åstedotter;
motsett patronym

patronymikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’ eller ‘dotter’, som i Tryggvason, Sverresdatter og Pedersdotter;
motsett metronymikon

patronym

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’ eller ‘dotter’, som i Tryggvason, Sverresdatter og Pedersdotter;
motsett metronym

nevø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin nepos ‘barnebarn, nevø’

Tyding og bruk

son til bror eller syster (eller til bror eller syster til ektefellen);
jamfør niese

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode

morsbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterkt emosjonelt band som især ein son har til mora;
jamfør farsbinding