Bokmålsordboka
-son
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -son | -sonen | -sønner | -sønnene |
Betydning og bruk
sønn, obligatorisk i historiske navn som Haraldsson, Tryggvason og annet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -son | -sonen | -sønner | -sønnene |