Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
skrinn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skorpen
Tyding og bruk
mager
(
2
II)
,
tynn
ein lang og skrinn fyr
;
grisen var for skrinn
saftlaus
,
tørr
kjøtet var skrint
dårleg
få skrinn kost
grunn
(
2
II)
jorda var skrinn
Artikkelside
piren
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
pire
(
1
I)
og
pire
(
4
IV)
i tydinga ‘vekse fram’
Tyding og bruk
liten av vekst
;
skrinn, skranten, tynn, sped
Døme
groren er piren
;
piren og tynn i røysta
Faste uttrykk
det er ikkje pire
det er ikkje til å spøkje med
det er ikkje pire å spele framfor ein fullsett sal
Artikkelside
mager
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
magr
Tyding og bruk
med lite feitt på kroppen
;
i dårleg hold
;
tynn
Døme
ein mager hund
;
andletet har vorte magrare
med lågt feittinnhald
;
kalorifattig
Døme
magre ostar
;
leve på mager kost
med lite humus og mykje sand
;
skrinn, ufruktbar
Døme
mager jord
dårleg, skral
;
mangelfull
Døme
eit magert resultat
;
det vart eit magert utbyte
;
ei mager trøyst
Artikkelside
nauv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
frisisk
og
lågtysk
nau
‘knapp, skrinn’
;
same opphav som
nogg
Tyding og bruk
knipen
,
knuslete
,
småleg
(2)
Døme
vere nauv med maten
;
vere nauv på det
som knapt rekk
;
snau, knapp
Døme
gje nauvt mål
;
ha nauvt med pengar
brukt som adverb:
det var nauvt han greidde det
om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
som toler lite
;
sær, vrang
Artikkelside
karrig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
kar
(
i
)
ch
Tyding og bruk
mager
(
2
II
, 3)
,
skrinn
Døme
karrig jord
dårleg, knapp
Døme
leve under karrige tilhøve
Artikkelside
lett i hamsen
Tyding og bruk
om dyr, ting
eller
menneske: skrinn, tynn
;
Sjå:
hams
Artikkelside
gold
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gjeld
(
3
III)
Tyding og bruk
med lite eller ingen vegetasjon
;
skrinn, naken
Døme
eit goldt landskap
ufruktbar
,
steril
(1)
Artikkelside
galde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
dansk
gold
‘skrinn, ufruktbar’
Tyding og bruk
hannplante av hamp
Artikkelside
hams
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hams
;
samanheng
med
ham
Tyding og bruk
hylster av samanvaksne blad kring nøttene hos bøk, hassel og eik
;
blad som sit kring ei frukt,
til dømes
jordbær og molte
Døme
sleppe hamsen
skolm og blomsterdelar kring frøa hos kløverplante
ytre kroppsdekke
;
ham
(1)
Døme
skifte hams
;
han gjekk i same hamsen støtt
Faste uttrykk
lett i hamsen
om dyr, ting
eller
menneske: skrinn, tynn
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100