Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    • småbarn skrik når dei svelt
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  3. i presens partisipp:
    • skrikande nauduhyggjeleg, ovstor naud;
    • skrikande fargar(altfor) skarpe fargar

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut

skrike 1, skrikje

substantiv hokjønn

Opphav

av skrike (2

Tyding og bruk

  1. fugl som høyrer til kråkefuglane
    Døme
    • nøtteskrike
  2. barneleike som lagar ein skrikande lyd

raklefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk rackeln ‘skrike, skråle’

Tyding og bruk

krysning mellom orrfugl og storfugl

oie

oia

verb

Opphav

av oi

Tyding og bruk

skrike oi;

Faste uttrykk

  • oie seg
    ynke seg;
    jamre seg
    • dei oia seg over kor sjuk han var

skreppe 4

skreppa

verb

Opphav

truleg samanheng med norrønt skrapa ‘skravle’

Tyding og bruk

  1. skrike på ein klaglaus måte;
    Døme
    • endene skrepper
  2. rose på ein overdriven måte;
    Døme
    • dei skrepte av henne

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

illskrike

illskrika

verb

Tyding og bruk

skrike høgt og sterkt
Døme
  • ungen sette i å illskrike

ilskleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit ilskleg augekast
  • brukt som adverb
    • skrike ilskleg

skrike ut

Tyding og bruk

rope ut;
Sjå: skrike