Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
    • ofte sisteledd i innsjønavn:
      • Sølnsjøen, Selbusjøen
  2. (del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
    Eksempel
    • Irskesjøen, Nordsjøen;
    • feriere ved sjøen;
    • sjøen lå speilblank;
    • rom, åpen sjø
  3. Eksempel
    • skuta tok inn sjø;
    • lukte sjø
  4. opprørt, urolig vann, bølge
    Eksempel
    • høy sjø;
    • sjøene slo over båten

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    også: drukne seg
  • i sjøen
    underveis, på sjøreise
  • kaste på sjøen
    også: kassere; jage ut

brim

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brim

Betydning og bruk

kraftig sjø med bølger som slår mot land;
Eksempel
  • brim og brott

bresjø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjø som er demt opp av en isbre

os 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’

Betydning og bruk

  1. sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
  2. sted der en elv renner ut av en innsjø
  3. langt smalt sund

odyssé, odysse

substantiv hankjønn

Uttale

odyseˊ

Opphav

fra gresk , opprinnelig Homers dikt om Odyssevs’ hjemreise fra Troja

Betydning og bruk

(skildring av) eventyrlig og farefull (sjø)reise

element

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Betydning og bruk

  1. i antikkens naturvitenskap: urstoff
  2. del av en helhet;
    Eksempel
    • elementene i produksjonen;
    • de prefabrikkerte elementene stod på lageret;
    • hun er et bærende element i laget
  3. særlig i flertall: personer som hører til i et samfunnslag, en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • destruktive elementer;
    • misfornøyde elementer
  4. særlig i flertall: naturkrefter
    Eksempel
    • kjempe mot elementene
  5. i fysikk: apparat som gir elektrisk strøm ved kjemiske prosesser;
    bestanddel i et elektrisk batteri
  6. i matematikk: del av en mengde (3)

Faste uttrykk

  • de fire elementer
    jord, vann, luft og ild
  • det våte element
    vann, væske; sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlige miljø;
    der en trives

nes

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nes; beslektet med nese

Betydning og bruk

spisst og smalt stykke land som stikker ut i sjø eller vann;

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Betydning og bruk

i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting

martaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

lang, trådformet brunalge;
Chorda filum

marulk

substantiv hankjønn

marulke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden av saltvannsfisker der den første delen av finnen sitter på hodet og kan minne om en fiskestang;
    Lophiiformes