Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk, fra nederlandsk; eller engelsk ‘støte’

Betydning og bruk

vekke anstøt, opprøre, støte

Eksempel

hans oppførsel sjokkerte oss;
bli sjokkert over noe

vekke anstøt

Betydning og bruk

sjokkere;

forarge;

Eksempel

uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

sjokk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; se sjokkere

Betydning og bruk

(tilstand av legemlig svekkelse på grunn av en) voldsom nervepåkjenning
Eksempel
- han har fått et sjokk etter kollisjonen
stor overraskelse
Eksempel
- hun fikk sjokk da hun hørte prisen

forferde

verb

Opphav

av lavtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet beslektet med fare (

Betydning og bruk

gjøre skrekkslagen;

ryste, sjokkere

Eksempel

du forferder meg;
uttalelsen forferdet meg;
bli forferdet over noe

anstøt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middeltysk

Betydning og bruk

forargelse, harme (;

Faste uttrykk

ta anstøt av
irritere seg over;
kjenne seg krenket av
mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
vekke anstøt
sjokkere;
forarge
uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sjokkere

sjokkera

verb

Opphav

frå fransk; av sjokk

Tyding og bruk

vekkje avsky, oppsikt;

krenkje, støyte

Døme

framferda hans sjokkerte oss;
bli sjokkert over noko

forferde

forferda

verb

Opphav

av lågtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet samanheng med fare (

Tyding og bruk

skremme, støkkje, skake opp, sjokkere

Døme

bli forferda over vanstellet