Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sitat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; sjå sitere

Tyding og bruk

ordrett attgjeving av skrift eller tale;
Døme
  • avhandlinga var full av sitat

passim

adverb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

i opplysning om kjelde for sitat: her og der;
på fleire stader i skriftet

ekserpere

ekserpera

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Tyding og bruk

finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande;
hente ut ord eller frasar frå korpus (2, 2)
Døme
  • ekserpere tekstar;
  • materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

klammeparentes, klammerparentes

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • endringar i sitat kan stå i klammeparentes

og fleire

Tyding og bruk

og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.;
Sjå: fleire
Døme
  • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

bibelstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vers (4), sitat frå Bibelen

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  3. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit

hermeteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av herme (3

Tyding og bruk

teikn («…» eller “…”) føre og etter sitat eller direkte utsegn i skrift, eller kring ord og uttrykk ein bruker med atterhald;