Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

sinne 2

sinna

verb

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • sinne seggjere seg sint; hisse seg opp

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

opphissing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hisse opp;
    Døme
    • han vart anklaga for opphissing til vald
  2. uro, forarging, sinne
    Døme
    • koke av opphissing
  3. seksuell lyst
    Døme
    • skjelve av opphissing etter eit langt kyss

raseriutbrot, raseriutbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utbrot av kolossalt sinne

raserianfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av raseri og anfall

Tyding og bruk

kraftig utbrot av sinne

raseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

sterkt sinne;
harme, vreide
Døme
  • bli kvit av raseri

raptus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

anfall av galskap, sinne, verketrong eller liknande;
utbrot, ri
Døme
  • få ein raptus

neve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • knyte nevane i sinne;
    • ha nevar som ein tømmerhoggar;
    • han har alltid vore flink med nevane
  2. Døme
    • ein neve salt

Faste uttrykk

  • ein neve stor
    ganske liten
    • eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
  • på tørre nevane
    utan våpen
    • dei slost på tørre nevane
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om