Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sengeliggende

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger til sengs (på grunn av sykdom)
Artikkelside

oven

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover fra noe høyereliggende’; beslektet med over

Betydning og bruk

et høyere sted;
høyere oppe
Eksempel
  • hun myste mot oven

Faste uttrykk

  • fra oven
    fra himmelen;
    fra Gud
    • gode gaver fra oven;
    • han hørte en røst fra oven
  • holde seg oven vanne
    greie seg;
    holde det gående;
    holde hodet over vannet
  • oven i kjøpet
    i tillegg til;
    til og med
  • oven senge
    ikke sengeliggende
Artikkelside

oven senge

Betydning og bruk

ikke sengeliggende;
Se: oven, seng
Artikkelside

ambulatorisk behandling

Betydning og bruk

behandling der pasienten ikke er sengeliggende, men drar til sykehuset og blir behandlet;
Artikkelside

holde senga

Betydning og bruk

være sengeliggende;
Se: seng
Artikkelside

febersyk, febersjuk

adjektiv

Betydning og bruk

syk med feber
Eksempel
  • han er febersyk og sengeliggende
Artikkelside

ambulatorisk

adjektiv

Uttale

ambulatoˊrisk

Opphav

av ambulere

Betydning og bruk

i medisin: som ikke innebærer innlegging på sykehus;

Faste uttrykk

  • ambulatorisk behandling
    behandling der pasienten ikke er sengeliggende, men drar til sykehuset og blir behandlet
Artikkelside

seng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel til å sove eller hvile på, i
    Eksempel
    • dele seng;
    • legge seg på senga;
    • et hotell med 100 senger – plass til hundre overnattingsgjester;
    • være i seng – ha lagt seg;
    • gå til sengs – legge seg;
    • ligge til sengs
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar;
    • moseseng
    • underlag, for eksempel i matretter
      • potetseng, salatseng
  3. bed, hageseng
    Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge, ha samleie med
  • holde senga
    være sengeliggende
  • ta en på senga
    besøke en før en har stått opp; i overført betydning: overrumple en
  • være oven senge
    være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende
Artikkelside

bekken

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin; samme opprinnelse som basseng

Betydning og bruk

  1. flataktig, skålformet kar;
    metallskål til å samle urin og avføring fra sengeliggende pasient i
  2. musikkinstrument som består av to runde metallplater til å slå mot hverandre
  3. skålformet fordypning i terrenget, omgitt av høydedrag;
  4. del av skjelettet som danner en uregelmessig ring om de fleste innvollene og binder ryggsøylen sammen med knoklene i (bak)beina
    Eksempel
    • kvinners bekken utvider seg under en fødsel;
    • en sau med trangt bekken
Artikkelside