Bokmålsordboka
ambulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ambulere | ambulerer | ambulerte | har ambulert | ambuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ambulert + substantiv | ambulert + substantiv | den/det ambulerte + substantiv | ambulerte + substantiv | ambulerende |
Uttale
ambuleˊreOpphav
av latin ambulareBetydning og bruk
flytte fra sted til sted
Eksempel
- legen ambulerer mellom øyene og fastlandet