Bokmålsordboka
omflakkende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| omflakkende | omflakkende | omflakkende | omflakkende |
Betydning og bruk
- som reiser mye rundt;jamfør flakke (1)
Eksempel
- sirkusartister er omflakkende folk
- som innebærer omflakking
Eksempel
- en omflakkende tilværelse