Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort, nappe
    Eksempel
    • rykke opp med rota;
    • rykke i båndet
  2. Eksempel
    • rykke fram, nærmere;
    • sykebilen rykket ut
  3. i buntmakerfaget: skjære skinn opp i lange, smale striper og sy dem sammen slik at hver stripe går i hele plaggets lengde;
    særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en rykket skinnkåpe

Faste uttrykk

  • rykke en for
    avkreve en (noe)
  • rykke opp
    avansere
  • rykke til
    fare sammen
  • rykke ut med
    utlevere, fortelle
Artikkelside

opprykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke opp til høyere lønnstrinn eller stilling
    Eksempel
    • få første opprykk etter to år;
    • stillingen ble besatt ved internt opprykk
  2. i idrett: avansement til høyere divisjon;
    Eksempel
    • laget satser på opprykk til førstedivisjon
Artikkelside

opprykksplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: plass på tabell som gir mulighet for å rykke opp til høyere divisjon (4)
Eksempel
  • laget ligger på opprykksplass
Artikkelside

opprykking, opprykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rykke opp;
jamfør opprykk
Eksempel
  • gjennom opprykking blir de ansatt som rådgivere
Artikkelside

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut
Artikkelside

lugge

verb

Opphav

av lugg (1

Betydning og bruk

  1. rykke, rive i håret
    Eksempel
    • ungene lugget hverandre
  2. rykke, gå ujevnt
    Eksempel
    • skiene lugget i utforkjøringene
  3. bite ujevnt
    Eksempel
    • saksa lugger
  4. Eksempel
    • lugge ugress;
    • lugge åkeren
Artikkelside

pille 3

verb

Opphav

fra lavtysk; av latin pilare ‘rykke hårene ut’

Betydning og bruk

  1. pirke, grave;
    Eksempel
    • pille i maten;
    • pille seg i nesen
  2. ribbe, plukke;
    Eksempel
    • pille fjærene av en fugl;
    • pille fra hverandre

Faste uttrykk

  • ikke la seg pille på nesen
    ikke finne seg i hva som helst
Artikkelside

pilke

verb

Opphav

beslektet med pille (3

Betydning og bruk

fiske med pilk med å rykke i snøret
Eksempel
  • pilke abbor
Artikkelside

nykke 2, nøkke

verb

Opphav

norrønt hnykkja

Betydning og bruk

dra raskt eller brått;
rykke, nappe
Eksempel
  • hunden nykket i båndet;
  • nykke til
Artikkelside

opptrinnsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: rett som en dårligere prioritert panthaver har til å rykke opp når en bedre prioritet blir ledig ved betaling
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

rykke 1, rykkje 1

rykka, rykkja

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg, nappe, dra
    Døme
    • rykke opp med rota;
    • rykke i bandet
  2. fare (vidare), flytte (seg) fram
    Døme
    • rykke fram, nærmare;
    • sjukebilen rykte ut
  3. i buntmakarfaget: skjere skinn opp i lange, smale strimlar og sy dei saman

Faste uttrykk

  • rykke opp
    avansere
  • rykke til
    fare saman
  • rykke ut med
    utlevere (nokon), fortelje (noko)
Artikkelside

rykke 2, rykkje 2

rykka, rykkja

verb

Opphav

jamfør norrønt hrøkkva ‘få rukker’

Tyding og bruk

lage rukker, snøre saman, rukke (2, rynke (2
Døme
  • rykkje på nasen;
  • rykkje i hop, saman
Artikkelside

rykke 3, rykkje 3

rykka, rykkja

verb

Opphav

sjå rykkjar (2

Tyding og bruk

Døme
  • rykkje ein for noko
Artikkelside

rykke opp

Tyding og bruk

avansere;
Sjå: rykke
Artikkelside

rykke til

Tyding og bruk

fare saman;
Sjå: rykke
Artikkelside

rykke ut med

Tyding og bruk

utlevere (nokon), fortelje (noko);
Sjå: rykke
Artikkelside

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen
Artikkelside

tverr-rykkje, tverr-rykke, tverrykke, tverrykkje

tverr-rykkja, tverr-rykka, tverrykka, tverrykkja

verb

Tyding og bruk

rykkje brått
Døme
  • tverr-rykke i taumane
Artikkelside

totte 2

totta

verb

Opphav

jamfør norrønt tuttan ‘rusking’

Tyding og bruk

Døme
  • totte og dra
Artikkelside

spjette

spjetta

verb

Opphav

truleg av lågtysk spatten ‘sprelle’

Tyding og bruk

Døme
  • spjette med hender og føter
Artikkelside
Side 1 av 5