Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; egentlig ‘sløse’

Faste uttrykk

  • ha, få å rutte med
    disponere, kunne bruke (ressurser, penger)
Artikkelside

ru

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru(e) hender
  2. Eksempel
    • en ru stemme
Artikkelside

hork 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med herk; opprinnelig ‘noe som skraper, er rutt’

Betydning og bruk

vidjebånd, vidjering (for eksempel på gjerde eller grind)
Artikkelside

skjebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skabb egentlig ‘som har rutt skinn’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rutte

rutta

verb

Opphav

gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (6

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • ha å rutte med
    disponere, kunne bruke (resursar, pengar)
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov, ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru(e) hender
  2. Døme
    • med ru røyst
Artikkelside

hork 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hark (2 og herk; opphavleg ‘noko som skrapar, er rutt’

Tyding og bruk

vidjeband, vidjering (til dømes på gjerde eller grind)
Artikkelside