Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

rop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hróp ‘baktaling, lastord’

Tyding og bruk

det å rope, skrik;
Døme
  • eit rop om hjelp;
  • kome i ropetbli mykje omtalt

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp (namn, nummer på ei liste);
  • rope noko ut;
  • som ein roper i skogen, får ein svarsjå skog (1)

motordur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

durande lyd frå motor
Døme
  • han høyrde rop og motordur

lydast

verb

Opphav

norrønt hlýðast; av lyde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det lyddest eit rop
  2. bli fortald;
    gå som rykte
    Døme
    • det lydest at ho er betre
  3. sjå innom;
    Døme
    • lydast om nokon;
    • lydast inn til ein sjuk

nullavleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalsubstantiv som er likt stamma i det tilsvarande verbet
Døme
  • ‘gap’, ’rop’ og ’skriv’ er nullavleiingar

naudrop, nødrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop om hjelp
Døme
  • høyre naudrop

Faste uttrykk

  • med eit naudrop
    så vidt
    • det gjekk med eit naudrop

krigsrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rop ved åtak for å eggje sine eigne og skremme fienden
    Døme
    • norrøne krigsrop
  2. kraftig oppmoding til å handle, protestere eller kjempe
    Døme
    • tilhengjarane av aksjonen har dempa krigsropa sine

klagerop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop som uttrykkjer klage (1, 1);
Døme
  • i gravferda kunne ein høyre gråt og klagerop

fagnadrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop av glede;

jubelrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jublande rop, gledesrop