Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

rikke, rugge (2, 2)
Eksempel
- lasset var ikke til å rokke;
- sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
bli usikker, la seg overtale
Eksempel
- ikke la seg rokke i sin overbevisning
- forandre, svekke, undergrave
  rokke ved den vedtatte lære

rokk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

tett drev, fokk av sjøsprøyt eller snø

Eksempel

vidda, sjøen stod i et eneste rokk

rokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykke (

Tyding og bruk

rikke (2, rugge (2, 2), flytte på
Døme
- rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
Døme
- rokke ved gamle sanningar

rok, ròk, rokk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

tett drev, fok av sjøsprøyt eller snø i sterk vind

Døme

vidda, sjøen stod i eit einaste rokk

rokke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk