Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. lage hull, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker;
    • rive opp et sår
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • rippe
      • rive opp i glemte ting
  2. gni sund
    Eksempel
    • rive ost, mandler
  3. Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • røyken rev i nesen;
    • brennevinet rev i halsen
  4. Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive opp døra;
    • stormen rev vekk huset;
    • rive en over ende;
    • bli revet bort i ung alderomkomme, dø
  5. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  6. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord og lignende) på stående fot
  • rive med
    gjøre begeistret
  • rive seg løs
    også i overført betydning: gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen

rive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hrífa

Betydning og bruk

redskap til å rake med
Eksempel
  • høyrive, sleperive

opprinnelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som var der fra først av;
    opphavlig
    Eksempel
    • den opprinnelige bebyggelsen i byen
    • brukt som adverb: i begynnelsen
      • opprinnelig tenkte vi å rive huset, men så pusset vi det opp i stedet
  2. ekte, naturlig, uforfalsket
    Eksempel
    • opprinnelige følelser

opprivende

adjektiv

Opphav

av opp og rive (3

Betydning og bruk

oppskakende, fæl, sjokkerende
Eksempel
  • en opprivende krangel;
  • unngå en uverdig og opprivende rettssak;
  • en opprivende og traumatisk borgerkrig

rasere

verb

Opphav

fra fransk; beslektet med radere

Betydning og bruk

rive ned, utslette;
ødelegge (helt)
Eksempel
  • fienden raserte hele byen
  • brukt som adjektiv:
    • raserte hus

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

lugge

verb

Opphav

av lugg (1

Betydning og bruk

  1. rykke, rive i håret
    Eksempel
    • ungene lugget hverandre
  2. rykke, gå ujevnt
    Eksempel
    • skiene lugget i utforkjøringene
  3. bite ujevnt
    Eksempel
    • saksa lugger
  4. Eksempel
    • lugge ugress;
    • lugge åkeren

pelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som pille (3

Betydning og bruk

  1. pirke, grave;
    Eksempel
    • pelle seg i nesa
  2. plukke, rive, slite;
    Eksempel
    • pelle noe fra hverandre;
    • pelle reker
  3. plukke eller sanke (noe smått, særlig bær)
    Eksempel
    • pelle bær

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stedsadverb: komme seg, ha seg (bort, hjem, tilbake, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg hjem

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem