Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
131 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk egentlig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • finne det riktige svaret;
    • gå riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
  3. som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok – ikke vel bevart;
    • det var riktig noe for deg
    • for alvor, til gagns, virkelig
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden
Artikkelside

probiotikum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

levende mikroorganisme som (i riktig mengde) kan være helsefremmende
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

pense

verb

Betydning og bruk

  1. føre over til et annet spor med pens
    Eksempel
    • pense trikken inn på rett spor
  2. i overført betydning: føre i en viss retning
    Eksempel
    • pense utviklingen inn på riktig spor;
    • han penset samtalen over på noe annet
Artikkelside

orto-

prefiks

Opphav

av gresk orthos ‘riktig’

Betydning og bruk

rett, riktig;
i ord som ortodoks, ortofon og ortografi
Artikkelside

i fulle pontifikalier

Betydning og bruk

med riktig (seremoniell) bekledning;
Eksempel
  • en major i fulle pontifikalier
Artikkelside

pontifikalier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staselig embetsdrakt;
    stasklær

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalier
    med riktig (seremoniell) bekledning
    • en major i fulle pontifikalier
Artikkelside

pare

verb

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Betydning og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller sette sammen to deler
    Eksempel
    • brette klær og pare sokker
    • brukt som adjektiv:
      • parede organer
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med hverandre
    Eksempel
    • pare tispa i løpetiden
  3. i overført betydning: forene, sammenknytte
    Eksempel
    • produktet vitner om solid håndverk paret med sikker formsans

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
      • han klarte ikke å pare beina helt
    • gjøre seg i stand til å ordne noe
      • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • revene parer seg sent på vinteren
Artikkelside

pare beina

Betydning og bruk

Se: pare
  1. bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
    Eksempel
    • han klarte ikke å pare beina helt
  2. gjøre seg i stand til å ordne noe
    Eksempel
    • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

riktig 1

adjektiv

Uttale

utt i målf oftast: rekti(g)

Opphav

etter bokmål; frå tysk eigenleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. rett (III,2 og 4);
  2. adverb: retteleg (2)
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest
  3. som sisteledd i samansetningar, særleg i reklame: som samsvarer med eller som høver til det førsteleddet nemner
    Døme
    • moteriktig – moterett
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside

probiotikum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

levande mikroorganisme som (i riktig mengd) kan vere helsefremjande
Artikkelside

orto-

prefiks

Opphav

av gresk orthos ‘riktig’

Tyding og bruk

rett, riktig;
i ord som ortodoks, ortofon og ortografi
Artikkelside

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten
Artikkelside

pare beina

Tyding og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
    Døme
    • han para beina og fekk ballen i mål
  2. gjere seg i stand til å ordne noko
    Døme
    • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
Artikkelside

for ordens skuld

Tyding og bruk

for at alt skal gå riktig for seg;
Sjå: orden
Døme
  • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

ikkje vere ved sine fulle fem

Tyding og bruk

ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar;
Sjå: fem
Døme
  • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
Artikkelside

ikkje vel bevart

Tyding og bruk

ikkje riktig klok;
Sjå: bevare
Artikkelside
Side 1 av 12