Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

renommert

adjektiv

Opphav

fra fransk; av foreldet renommere ‘gjøre kjent’

Betydning og bruk

berømt, vel ansett;

jamfør velrenommert

Eksempel

være renommert – berømt, vel ansett

renommé, renomme

substantiv intetkjønn

Uttale

renomeˊ

Opphav

fra fransk; se renommert

Betydning og bruk

rykte, ry (, anseelse

Eksempel

ha et godt renommé