Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  1. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium

privilegere

privilegera

verb

Opphav

av latin privilegium

Tyding og bruk

Døme
  • avtaler som privilegerer det eine landet

privilegert

adjektiv

Opphav

av privilegere

Tyding og bruk

som har (mange) privilegium;
som har fleire gode eller føremoner enn andre
Døme
  • ha ei privilegert stilling;
  • vi er særs privilegerte som kan reise overalt

prerogativ

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘som blir spurd først’

Tyding og bruk

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde den for ingenting

handfesting

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk; jamfør norrønt handfesting ‘lovnad, avtale med handslag’ og handfestning ‘trygd, sikkerheit’

Tyding og bruk

om eldre forhold: dokument med lovnad om mellom anna å halde lov og rett og respektere privilegium som ein konge måtte skrive under på før han vart vald

særrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) framom andre (for ein einskild, ei gruppe);

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, samanheng med III rett

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • bruksrett;
    • einerett;
    • fiskerett;
    • menneskerett;
    • røysterett;
    • skjenkjerett;
    • streikerett;
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
    • vederlag
      • gjere rett for matengjere gagn for
  2. rettferd, det rette
    Døme
    • la nåde gå for rettdømme mildt, tilgje;
    • med ein viss rettgrunn
  3. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • ha, få rett i noko;
    • gje ein rett i noko
  4. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • folkerett;
    • privatrett;
    • skatterett;
    • strafferett;
    • gjeldande rett;
    • lov og rett;
    • gå rettens vegtil domstolane;
    • offentleg rett
  5. rettsinstitusjon;
    Døme
    • arbeidsrett;
    • forhøyrsrett;
    • heradsrett;
    • høgsterett;
    • lagmannsrett;
    • skifterett;
    • møte for, i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett
  6. i faste uttrykk:
    Døme
    • finne seg til rette(s)tilpasse seg, roe seg, forsone seg med;
    • setje seg til rette(s)i lagleg og makeleg stilling

Faste uttrykk

  • gjere rett og skil
    yte rettferd mot alle partar
  • gå i rette med
    klandre, laste (nokon)
  • hjelpe ein til rette(s)
    rettleie ein
  • kome til rette
    bli funnen
  • kome til sin rett
    få bruke evnene sine fullt ut, bli verdsett etter forteneste
  • liggje til rette
    høve
  • med rette
    med god grunn
  • rett skal vere rett
    vi må halde oss til det som rett er; ein må ikkje sjå bort frå sanninga
  • snakke ein til rette
    snakke ein til fornuft
  • stå til rette(s)
    stå til ansvar
  • ta seg til rette(s)
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette
    irettesetje, refse, stramme opp; forklare

fripass

substantiv inkjekjønn

Opphav

etterleddet same opphav som pass (4

Tyding og bruk

  1. attest på at ein slepp noko eller skal ha noko gratis

fribrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(dokument som gjev) særrett, privilegium
Døme
  • ha fribrev på noko