Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

predikativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av predikativ (2

Betydning og bruk

ledd som sammen med et uselvstendig verb danner predikat (2) i en setning
Eksempel
  • i ‘han heter Ole’ er ‘Ole’ predikativ

predikativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som hører til et predikat eller er predikat
Eksempel
  • predikativt adjektiv

nominal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nominal (2

Betydning og bruk

i grammatikk: fellesbetegnelse for setningsleddene subjekt, objekt og predikativ

kopula

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘bånd’

Betydning og bruk

i grammatikk: verbalform som binder sammen subjekt (2) og predikativ (1

objektspredikativ

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

predikativ (1 som står til et objekt (3);
til forskjell fra subjektspredikativ

uselvstendig verb

Betydning og bruk

verb som ikke kan stå alene uten predikativ, særlig ‘være’, ‘bli’, ‘hete’, ‘synes’ og ‘kalles’;

uselvstendig, usjølstendig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. avhengig, ikke selvstendig
  2. i grammatikk:

Faste uttrykk

  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ, særlig ‘være’, ‘bli’, ‘hete’, ‘synes’ og ‘kalles’

subjektsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: form som subjekt (og predikativ til subjektet) står i

predikatsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for predikativ (1

det 3

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

  1. som formelt subjekt:
    Eksempel
    • det hele begynte i 1982;
    • det er viktig å kjenne instruksene;
    • det er lov å prøve seg;
    • det er stoler på dekk;
    • det går bra;
    • det gjør vondt;
    • det dages, lysner;
    • det regner, snør, blåser, brenner
  2. som predikativ:
    Eksempel
    • Er hun syk?' - ‘Ja, hun er det'
  3. som formelt objekt:
    Eksempel
    • det skal du få meg til å tro!
    • gjøre det forbi;
    • ha det med å klage;
    • ta det med ro;
    • gjøre det godt, dårlig;
    • har du det bra?

Nynorskordboka 35 oppslagsord

predikativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt òg predi(k)ˊkativ

Opphav

latin praedicativus

Tyding og bruk

i grammatikk: setningsledd som gjev ein karakteristikk av eit subjekt eller objekt med hjelp av eit verb som er usjølvstendig eller har (meir eller mindre) avbleikt tyding
Døme
  • subjektspredikativ;
  • objektspredikativ;
  • i «huset er stort» er «stort» eit fast predikativeit predikativ med så fast tilknyting at utsegna lett blir ugrammatisk og meininga mykje endra dersom ein fjernar det;
  • i «han vart med på dugnaden uspurd» er «uspurd» eit fritt predikativeit predikativ som er lausare knytt til utsegna, og som kan stå på fleire stader i setninga enn eit fast predikativ; før oftast kalla: adverbial apposisjon

predikativ 2

adjektiv

Uttale

utt òg predi(k)ˊkativ

Tyding og bruk

som fungerer som eit predikativ (1
Døme
  • predikativt adjektiv

nominal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nominal (2

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for setningsledda subjekt, objekt og predikativ

kopula

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘band’

Tyding og bruk

i grammatikk: verbalform som bind saman subjekt (2) og predikativ (1

objektspredikativ

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

predikativ (1 som står til eit objekt (3);
til skilnad frå subjektspredikativ

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
(om person) opplært, seda, oppdregen
Døme
  • ein haug med oppdradde røter;
  • borna er oppdradd til å leike ute

naturgitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
Døme
  • naturgitte evner, grenser, vilkår;
  • desse formene for fellesskap er naturgitt

tilbakedradd, tilbakedratt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ
  1. Døme
    • boka er tilbakedradd
  2. Døme
    • leve tilbakedradd

sigergitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
Døme
  • dei er alltid så sigergitt

sakgitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
sakgjeven, tiltalt
Døme
  • dei vart sakgitt for skattesvik