Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5129 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; norrønt persóna f

Tyding og bruk

  1. Døme
    • plass til fem personar;
    • kome i eigen personsjølv
  2. skapnad, figur i roman, skodespel, film;
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: kategori knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som merkjer av at bodskapen gjeld sendaren eller sendarane (1. person), mottakaren eller mottakarane (2. person) eller den, det eller dei som er nemnde i utsegna (3. person)

gatekunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar kunst i det offentlege rommet

assurandør

substantiv hankjønn

Uttale

asurandøˊr

Opphav

av assuranse

Tyding og bruk

  1. person eller selskap som yter trygding (1)
    Døme
    • assurandøren godtok ikkje skademeldinga
  2. Døme
    • autorisert assurandør

forlovar

substantiv hankjønn

Opphav

av forlove (1

Tyding og bruk

  1. person som går god for at alle vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand;
    Døme
    • forlovaren til brudgommen;
    • vere forlovar i bryllaupet
  2. juridisk kausjonist i gjeldsspørsmål

brukshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har bruksrett til noko

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarande person

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

brumlebasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som brumlar og skjenner;
jamfør basse (2)

brukar 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som bruker noko (som han eller ho eig eller leiger)
    Døme
    • den siste brukaren på garden
  2. Døme
    • brukarane av tenestene i kommunen;
    • ein flittig brukar av ordbøker

bruse med fjørene

Tyding og bruk

Sjå: bruse
  1. om fugl: reise fjørene
    Døme
    • hanen bruste med fjørene
  2. om person: gjere seg viktig, vise seg