Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

parkere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som park

Betydning og bruk

  1. sette noe fra seg, som regel et kjøretøy
    Eksempel
    • parkere bilen
  2. i overført betydning: plassere (i andres varetekt)
    Eksempel
    • de parkerte barna hos slektninger
  3. i overført betydning: utsette eller avslutte
    Eksempel
    • de må parkere saken inntil videre

park

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av middelalderlatin parricus ‘innhegning, dyrehage’

Betydning og bruk

  1. større grøntområde med beplantning;
    stort hageanlegg
    Eksempel
    • byen har mange fine parker
      • som etterledd i ord som
      • bypark
  2. område med attraksjoner
  3. område der det blir produsert noe eller foregår en bestemt aktivitet
  4. særlig i sammensetninger: stort (fredet) naturområde
  5. særlig i sammensetninger: samling av maskiner eller materiell

offentlig

adjektiv

Opphav

fra eldre tysk , av offen ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. som alle har adgang til;
    som foregår for åpne dører
    Eksempel
    • et offentlig foredrag;
    • loven om offentlig dokumentinnsyn;
    • byen har mange offentlige parker
  2. som angår alle;
    Eksempel
    • et offentlig anliggende
  3. som er alminnelig kjent;
    som er kunngjort
    Eksempel
    • forlovelsen er ikke offentlig ennå
  4. som gjelder stat og kommune;
    som har med hele samfunnet å gjøre
    Eksempel
    • offentlige bygninger;
    • vi må få ned de offentlige utgiftene
    • brukt som substantiv:
      • arbeide for det offentlige

Faste uttrykk

  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

hagekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstnerisk planlegging og utforming av hager, parker og grøntanlegg
Eksempel
  • hagekunst i barokk stil;
  • japansk hagekunst

grøntanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

opparbeidet område med grønne plener, blomster, trær eller lignende;
jamfør grønt (2)
Eksempel
  • parker og grøntanlegg skal bidra til trivselen

bygartner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gartner som er leder for stellet med parker og beplantninger i en by

rekreasjonsområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

friluftsområde, parker, idrettsanlegg og lignende der folk kan hvile og hygge seg

friområde

substantiv intetkjønn

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

utendørs område som er avsatt til fri ferdsel, lek, sport, turveier, parker eller lignende;

friareal

substantiv intetkjønn

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

utendørs område som er avsatt til fri ferdsel, lek, sport, turveier, parker eller lignende;

Nynorskordboka 1 oppslagsord

parkere

parkera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som park

Tyding og bruk

  1. setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
    Døme
    • parkere bilen
  2. i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
    Døme
    • ho parkerer barna på biblioteket
  3. i overført tyding: utsetje eller avslutte
    Døme
    • dei må parkere saka og finne andre løysingar