Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ombod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bod

Tyding og bruk

  1. verv som ein blir vald eller oppnemnd til

ombodsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Tyding og bruk

mann (eller person) i eit ombod (1)

ombodsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person i eit ombod (1)

ombodskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinneleg ombod (2)

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin committere; sjå komité

Tyding og bruk

  1. person med offentleg fullmakt eller ombod
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;

likestillingsombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ombod (1) for saker som gjeld likestilling
    Døme
    • Likestillingsombodet vart skipa i 1979
  2. person som er utnemnd til likestillingsombod (1)
    Døme
    • likestillingsombodet blir oppnemnt for seks år om gongen

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Tyding og bruk

det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag;
det å mute (3 eller ta imot muting (1, 2)

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend tilha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærendgå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærendòg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byenfinne på noko så ein kan kome til byen

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

    • utføre eit verv
  1. (ulønt) ombod
    • ha mange offentlege verv

tillitsombod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(ulønt) ombod som ein person er vald eller peika ut til i kraft av den tillita personen har;