Nynorskordboka
ombodsmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ombodsmann | ombodsmannen | ombodsmenn | ombodsmennene |
Opphav
norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’Tyding og bruk
mann (eller person) i eit ombod (1)