Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

nobel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin nobilis, opprinnelig ‘kjent, berømt’, senere ‘adelig’

Betydning og bruk

edel, storsinnet, høvisk;
fornem
Eksempel
  • hun er et nobelt menneske
Artikkelside

oppfinne

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • Alfred Nobel oppfant dynamitten
Artikkelside

nobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør nobel

Betydning og bruk

Artikkelside

nobelium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Betydning og bruk

radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 102;
kjemisk symbol No
Artikkelside

noblesse

substantiv hankjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    de fine i samfunnet
  2. det å være nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemhet
Artikkelside

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Betydning og bruk

årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
Artikkelside

objektsgenitiv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ord i genitiv som blir objekt (3) i den setningen genitivsuttrykket kan omskrives til (for eksempel ‘dynamittens oppfinnelse’ – ‘Nobel oppfant dynamitten’);
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

subjektsgenitiv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ord i genitiv som blir subjekt i den setning genitivsuttrykket kan omskrives til (for eksempel ‘Nobels oppfinnelse av dynamitten’ - ‘Nobel oppfant dynamitten’);
Artikkelside

edel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med adel

Betydning og bruk

  1. av særlig god eller fornem karakter
    Eksempel
    • edle hester;
    • edle ansiktstrekk;
    • lære seg fektingens edle kunst
  2. Eksempel
    • et edelt menneske;
    • hun var edel og oppofrende;
    • bli tildelt en medalje for edel dåd

Faste uttrykk

  • edelt metall
    metall som ikke oksiderer eller ruster, for eksempel gull, sølv og platina
  • edle dråper
    alkoholholdig drikke av høy kvalitet
    • spise lokale delikatesser sammen med edle dråper;
    • by gjestene på edle dråper
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

nobel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin nobilis, opphavleg ‘kjend’, seinare ‘adeleg’

Tyding og bruk

edel, storsinna, høvisk;
fornem
Døme
  • eit nobelt menneske
Artikkelside

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

årleg pris til personar eller grupper som har merkt seg ut i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
Artikkelside

noblesse

substantiv hokjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    dei fine i samfunnet
  2. det å vere nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemskap
Artikkelside

nobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør nobel

Tyding og bruk

Artikkelside

nobelium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 102;
kjemisk symbol No
Artikkelside

objektsgenitiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ord i genitiv som blir objekt (3) i den setninga genitivsuttrykket kan omskrivast til (til dømes ‘dynamittens oppfinning’ - ‘Nobel oppfann dynamitten’);
til skilnad frå subjektsgenitiv
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

hugstor

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

hugfin

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

dødsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag (5) da nokon døyr
    Døme
    • dette kjem eg til å hugse til dødsdagen min
  2. årsdag (2) for nokons død
    Døme
    • Nobels fredspris blir delt ut på dødsdagen til Alfred Nobel
Artikkelside
Side 1 av 2