Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked

oppskrudd

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘skrudd i været’

Betydning og bruk

  1. som er skrudd opp;
    urimelig høy, kunstig
    Eksempel
    • oppskrudde priser;
    • forventningene var fullstendig oppskrudde
  2. unaturlig, oppstyltet, affektert
    Eksempel
    • virke ganske nervøs og oppskrudd

opprevet

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken

oppspilt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er spilt opp;
    vidåpen
    Eksempel
    • med oppspilte øyne
  2. hektisk spent, oppkavet, nervøs
    Eksempel
    • ungene var oppspilte før reisen

oppjaget, oppjaga, oppjagd

adjektiv

Opphav

jamfør jage

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være forvirret og oppjaget
  2. Eksempel
    • spille marsjen i et oppjaget tempo

overnervøs

adjektiv

Betydning og bruk

svært var eller nervøs;
Eksempel
  • være overnervøs for barna;
  • jeg blir overnervøs av dette maset

overspent

adjektiv

Opphav

opprinnelig av dansk overspænde ‘prøve for hardt’

Betydning og bruk

  1. overdrevent følsom eller nervøs;
    ubalansert, overanstrengt
    Eksempel
    • overspente nerver;
    • han er overspent
  2. virkelighetsfjern, forskrudd
    Eksempel
    • overspente forestillinger om kjærligheten

nervebunt

substantiv hankjønn

Opphav

av nerve

Betydning og bruk

  1. samling av nerver
  2. i overført betydning: svært nervøs person
    Eksempel
    • han er en eneste dirrende nervebunt

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen

nevrotisk, neurotisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en nevrose;
    som gjelder nevrose