Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

nådemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i religiøst språk: måte som Guds nåde blir formidla på

nådelaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje viser nåde;
miskunnlaus, skånsellaus
Døme
  • ta ein nådelaus hemn

av Guds nåde

Tyding og bruk

som er svært evnerik;
Sjå: gud, nåde
Døme
  • ein kunstnar av Guds nåde

leve på nåde

Tyding og bruk

vere avhengig av velvilje frå andre;
Sjå: nåde

la nåde gå for rett

Tyding og bruk

døme mildare enn lova krev;
Sjå: nåde, rett

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard

nådegåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: gåve som Gud av nåde (1, 1) har gjeve truande, særleg om andeleg evne
  2. særeigen evne;
    Døme
    • humoren er ei nådegåve

nådefull

adjektiv

Tyding og bruk

Gud nåde

Tyding og bruk

brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde);
Sjå: gud, nåde
Døme
  • Gud nåde deg om du kjem for seint!

ta til nåde att

Tyding og bruk

gje tilgjeving og oppreising;
Sjå: nåde