Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

munnleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør munn

Tyding og bruk

  1. som blir sagd;
    motsett skriftleg
    Døme
    • ei munnleg avtale;
    • munnleg beskjed;
    • munnlege kjelder;
    • munnleg overlevering;
    • munnleg eksamen
    • brukt som substantiv:
      • vere oppe til munnleg i engelsk
  2. prega av daglegtale
    Døme
    • eit brev med munnleg språkføring

overlevering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå ættledd til ættledd;
    Døme
    • vi kjenner segna i fleire munnlege overleveringar

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

skrive under på

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. godta med underskrifta si
  2. i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. stå for, vise (seg i);
    gje (språkleg) form, formulere;
    • valet uttrykker folkeviljen;
    • konjunktiv uttrykker eit ynske;
    • uttrykke stor takk, stor tvil;
    • uttrykke kva ein meiner;
    • uttrykke seg (klart, dumt)ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
  2. i matematikk:
    • finn lengda uttrykt i meter

myte 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mythos ‘munnleg forteljing’

Tyding og bruk

  1. symbolsk framstilling eller forteljing overlevert frå førhistorisk tid om skapinga, gudar og viktige hendingar;
    Døme
    • norrøne mytar;
    • ein myte om skapinga
  2. utbreidd falsk eller skeiv oppfatning;
    oppdikta hending, oppspinn;
    Døme
    • trua på at mannen er meir intelligent enn kvinna er ein seigliva myte;
    • det laga seg mytar om presidenten
  3. Døme
    • han er ein levande myte

meistre

meistra

verb

Opphav

av meister

Tyding og bruk

  1. rå med;
    ha tak på;
    greie;
    vere herre over
    Døme
    • meistre vanskane;
    • dei meistra ikkje situasjonen;
    • meistre ein vill hest
  2. kunne (bruke) fullt ut
    Døme
    • meistre eit fag;
    • ho meistrar teknikken;
    • meistre engelsk skriftleg og munnleg

målbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

det å bruke eit mål;
Døme
  • munnleg målbruk;
  • lova om målbruk i offentleg teneste

manuskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘handskrive’; av latin manus ‘hand’ og scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

hand- eller maskinskriven tekst som skal prentast, lagast film etter eller framførast munnleg;
forkorta ms.
Døme
  • romanen ligg føre i manuskript;
  • halde tale utan manuskript;
  • manuskriptet til filmen byggjer på ein roman

i.e.

forkorting

Opphav

av latin id est ‘det er’

Tyding og bruk

forkorting for det er eller det vil seie
Døme
  • dei vil ta vare på munnleg historie, i.e. lyd- og videoopptak av forteljingar om levd liv