Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

maske 3, moske 3

maska, moska

verb

Opphav

av maske (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har rakna
    • maske opp ei strømpe

maske 4

maska

verb

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. drive eller pusle med
    Døme
    • ho sat og maska med noko

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

maske 2, moske 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Tyding og bruk

lykkje av garn som ein heklar, strikkar eller knyter saman med ei ny lykkje
Døme
  • strikke rette og range masker;
  • felle ei maske;
  • det har rakna ei maske i strømpa;
  • ei not med små masker

luftmaske, luftmoske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i hekling: maske som ein lagar ved å hente tråden gjennom ei lykkje

maske opp

Tyding og bruk

reparere ved å hente opp masker som har rakna;
Sjå: maske
Døme
  • maske opp ei strømpe

stiv i maska

Tyding og bruk

uttrykkslaus;
Sjå: maske

maskering

substantiv hokjønn

maskere

maskera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør maske (1

Tyding og bruk

  1. ha på maske eller sminke;
    kle ut
    Døme
    • maskere seg
    • brukt som adjektiv:
      • maskerte bandittar
  2. Døme
    • dei maskerte propagandaen som ein opplysningskampanje

mask 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av maske (1

Faste uttrykk

  • kost og mask
    nemning på den prøva i teateret der skodespelarane for første gong bruker kostyme og masker