Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

make 2

verb

Opphav

norrønt maka; fra lavtysk

Betydning og bruk

lage, ordne
Eksempel
  • make det slik at alt går bra

Faste uttrykk

  • make seg
    ordne seg
    • alt maket seg på beste måte

mak

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt mak ‘gjøremål, mellomværende’, av lavtysk (ge)mak ‘høvelig’; beslektet med make (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    rolig, langsomt

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av et adjektiv ‘som passer sammen’; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. den ene av et par personer eller dyr;
    jamfør ektemake
    Eksempel
    • finne seg en make
  2. den ene av to ting som hører sammen
    Eksempel
    • hvor er maken til denne sokken?
  3. Eksempel
    • hennes make fins ikke;
    • maken til jentunge!

Faste uttrykk

  • krake søker make
    en vil helst omgås likesinnede
  • maken til ...
    brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
    • maken til frekkhet skal en lete lenge etter
  • sett/hørt på maken!
    brukt for å uttrykke undring
    • nå har jeg aldri sett på maken!

prosjektmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som stadig legger fram prosjekter

prosessmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som stadig anlegger rettssaker

instrumentmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. person som lager musikkinstrumenter
  2. person som lager tekniske instrumenter

idémaker, idemaker

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i betydningen ‘innfall’ og -maker (1

Betydning og bruk

person som kommer med ideer

kurvmaker, korgmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som lager kurver og andre ting av flettverk

-maker 2

substantiv hankjønn

Uttale

meiker

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som -maker (2

Betydning og bruk

person eller ting som gjør eller lager noe;
i ord som bookmaker og pacemaker

-maker 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari; av lavtysk -maker

Betydning og bruk

  1. etterledd i betegnelser for håndverkere;
    i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
  2. etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
    i ord som bråkmaker og juksemaker